– Jeg er utrolig stolt av å jobbe i Mowi, og ingen i hele landet har en bedre arbeidsgjeng enn meg! smiler kurderen som rømte for sitt liv, fra Irak til Norge. Uten anelse om hva havbruk var, har han jobbet seg til lederstilling hos ett av verdens største sjømatselskaper.
Den kurdiske asylsøkeren fra Irak er blitt viktig leder i produksjonen hos ett av verdens største sjømatselskaper. – Se på de verdiene vi skaper i denne lille fjorden – dette er sunn mat som verden trenger, og vi må jobbe hardt for å opprettholde virksomheten i havbruk, for kommende generasjoner! sier Hasan Karim – driftsleder for to Mowi-lokasjoner i Gildeskål i Nordland.
Vi flyr lavt over bølgene langs østkysten av Sandhornøya, her sør i havet fra Bodø. Hassan Karim har stødig hånd på rattet i 30 knops fart, om bord i «Tigergutt». – I denne lille fjorden produserer gjengen min og jeg 9-10.000 tonn laks på 18 måneder. Dette er sunn mat, som verden trenger. Og tenk hvilke verdier havbruksnæringa kan bety for generasjonene etter oss? roper han. – Det er slik jeg tenker: om 10 år kan dette gi jobb til sønnen min. Og om 30 år kan dette gi jobb til hans sønn igjen. Da må vi bruke ressursene våre godt, holde kostnadene nede, slik at arbeidsplassene består, forklarer han idet vi fortøyer ved Mulnesodden Sør, ett av Mowi’s 44 sjøanlegg i Region Nord. Aldri noe negativt De har ulik og variert bakgrunn, de 10 karene på dette arbeidslaget – de som sikrer verdier i mange- hundre-millioner-klassen. Men ingen har en mer spesiell historie enn sjefen, altså driftslederen for de to Mowi-lokasjonene lengst nord i Gildeskål. Han er ung, 33 år, men dét er ikke mest spesielt. Han er driftig og dedikert jobben, men dét er heller ikke uvanlig – hos verdens største produsent av atlantisk laks konkurrerer lokasjonene sunt og sterkt mot hverandre. – Jo, jeg vil nok påstå at min bakgrunn er den mest spesielle! Men jeg har jobbet hardt, og i Norge er det sånn at hvis man står på og viser interesse, så har vi alle de samme mulighetene. Jeg har aldri opplevd noe negativt på grunn av hudfargen eller bakgrunnen min, slår han fast.
Hassan har tatt oss med for å møte gjengen han snakker så varmt om. Med tydelig stolthet i stemmen viser han oss sin verden. 15 år ung måtte kurdiske Hassan Karim rømme alene og hals over hode fra Saddam-regimets utryddelse av kurdere i Nord-Irak. En dag han kom hjem fra fotballtrening var nemlig foreldrene borte. Unggutten fikk aldri møte verken sin far, mor eller tre brødre igjen – de var alle blitt drept.
– Jeg har jobbet hardt og skilt meg litt ut – da legges jeg kanskje lettere merke til. Bakgrunnen min er veldig spesiell, men jeg har aldri opplevd rasisme eller urettferdig behandling i Norge, fastslår kurderen.
– Du må jobbe for det! – Hvis det er noe som kan holde meg våken om natta, så er det dette. Man kan aldri glemme, men jeg har måttet gå videre, og vil egentlig ikke snakke mer om det, sier Mowi-lederen, nå med lavere stemme. – Én ting er sikkert: hat og sinne fører uansett ikke til noe. Jeg har aldri brukt tid på å synes synd på meg selv, for ingenting blir bedre av å legge seg ned. Skal du oppnå noe, må du jobbe for det, og jeg vil være sterk og se framover – fokusere på det jeg har fått til og på hvordan jeg kan hjelpe andre. På bar bakke i Bodø i 2002, begynte den unge asylsøkeren sitt målbevisste arbeid: han lærte seg det norske språket, og gav seg ikke før han mestret det særdeles godt. En onkel hadde først gitt ham husrom, deretter kom Hassan til en god fosterfamilie. Så var han bare 18 år da han tok kjæresten Toba med seg og flyttet til fosterfarens sjøhus ved østbredden av Nordfjordens. På Nygårdsjøen. – Han sa: «Har det klikket for deg? Det ER ingenting på Nygårdsjøen for deg, Hassan!» ler hovedpersonen i dag.
– Hit, til min fosterfars brygge på Nygårdsjøen, flyttet jeg som 18-åring. Jeg ville bort fra Bodø, sier Hassan, som nå bor i eget hus i Holmen ved havna.
Ville jobbe gratis Men unge Hassan hadde ikke fisket mange torskene fra brygga på bøgda, før han la merke til katamaran-båtene som passerte titt og ofte. Om laks eller oppdrett visste han absolutt ingenting, men ble nysgjerrig. Så, etter å ha funnet ut hvor båtene la til, stod han neste morgen grytidlig opp. Han kledde på seg og gikk langs veien den halvtimen bort til havna i Ertenvågosen, til Codfarmers – oppdretterne av torsk. Da den lokale sjefen kom på jobb, stod det dermed en 18-årig kurder ved inngangsdøra. Om de hadde jobb til ham? – Dét hadde de ikke. Jeg spurte om jeg kunne jobbe der gratis, for å lære? smiler Hassan. – Så fikk jeg prøve meg, først gjennom NAV, og etter noen måneder fikk jeg jobb, som ufaglært i full post. 1 ½ år senere ble jeg skiftleder ved den ene lokasjonen deres, husker han.
Senere fulgte jobb for White Ocean i Skjerstadfjorden, før torsk fikk tilbakegang og Hassan fikk røkterjobb med laks – for Cermaq i Steigen. Hele tiden holdt han kontakten med Marine Harvest, i dag Mowi, hjemme i Gildeskål, og i 2014 var han tilbake som røkter, deretter skiftleder. – Og fra 2016 er jeg driftsleder, først på en annen lokasjon, og fra sommeren 2017 kom jeg og gjengen min hit til Mulnesodden, hvor vi har satt i stand flotte lokaler. Jeg vil påstå vi har gjort en god jobb for Mowi, og jeg tror ingen i hele Norge har en bedre gjeng med seg enn jeg har!
– Akkurat nå er vi best i hele Region Nord på kostnader pr. kilo laks, og jeg er utrolig stolt over det gjengen min og jeg har fått til, sier driftsleder Hassan – her bak rattet på «Tigergutt», båten som staben har renovert selv.
Vil være best
Fastslår han som selv har gjort en oppsiktsvekkende reise som imponerer. Fra å være etnisk forfulgt i hjemlandet Irak og på flukt som asylsøker til Norge, til å bli selvskreven til lederjobber hos ett av verdens største selskaper i sjømatproduksjon.
– Titler og lønn har aldri betydd noe for meg. Men jeg går godt overens med folk og er hard til å jobbe – selv når jeg har jobbet i 10 dager får jeg dårlig samvittighet når jeg går på fri og de andre skal jobbe. Min far sa: «Når du får deg jobb et sted, så jobb som om det var faren din og familien som eide bedriften!» Dét tok jeg til meg.
– Og så er jeg utrolig stolt over å kunne jobbe i Mowi, der vi konkurrerer sterkt med andre lokasjoner for å være den beste, produsere best med lavest kostnader. Hvis du spør sjefene mine vil de nok si at jeg er ganske direkte. Allerede på jobbintervjuet sa jeg tydelig i fra om at jeg mente vi burde jobbe annerledes, forandre på en del, for å prestere bedre.
På privaten er Hassan fortsatt bosatt på Nygårdsjøen, nå i totalrenovert hus sammen kona Toba og sønnen Milan, som går i 7. klasse.
Hassan mener han har verdens beste arbeidsgjeng. Her under fôring sammen med Hans Rune Kroknes fra Ørnes.
Det norske «Vi» – Du snakker jo uvanlig godt norsk, til å ikke være oppvokst i Norge? – Jeg kunne aldri vært driftsleder uten å mestre språket godt! Men ja, jeg lærer ganske fort, og jeg leser mye. Da jeg kom til Norge bestemte jeg meg for at det bare var å trene på å snakke mest mulig, det var ikke nøye om det ble mye feil. Og jeg spør arbeidskameratene mine med én gang, hvis det er ord jeg lurer på. Hassan Karim sier han aldri har opplevd rasisme i Norge, og alltid er blitt godt behandlet. – Men, ny i et fremmed land der du ikke kan språket og ikke har jobb – det er mange som føler seg utenfor, dét er helt naturlig. Likevel har mange som kommer til Norge store forventninger om velstand – ikke alle skjønner at nordmenn flest jobber hardt for det de har oppnådd. Det er for eksempel ikke mange gründere som har arbeidsdager på bare 7 ½ time! – Og er det noe jeg virkelig liker i Norge, så er det felleskapet, det er VI. Når jeg betaler min skatt med glede, så er det fordi jeg da er med å hjelpe deg når du trenger det, og du er med å hjelpe meg når jeg trenger det!
Mowi
Verdens største produsent av atlantisk laks, med hovedkontor i Bergen og mer enn 14.500 ansatte i 25 land. Om lag halvparten av produksjonen utføres i Norge.
Den norske oppdrettsvirksomheten er delt i tre regioner, der Region Nord er den geografisk største – den strekker seg fra Flatanger i Trøndelag til Kvænangen i Troms. Region Nord har 44 sjøanlegg og 7 smoltanlegg – det største av disse ligger i Glomfjord. De to fabrikkene i regionen ligger på Herøy ved Sandnessjøen og i Jøkelfjord i Kvænangen.
Selskapene Pan Fish, Fjord Seafood og Marine Harvest slo seg i 2006 sammen til Marine Harvest Group, som kontrolleres av den norske rederen John Fredriksen. Fra 2018 heter konsernet Mowi, som ved etableringen av virksomheten i 1964.
Tekst og foto: Edmund Ulsnæs
Comments